2016 so far

Hei dere 🙂

Sist gang jeg skrev her inne var det begynnelsen av desember, og jeg nøt livet nede i Thailand. Nå er det et nytt år, og en ny start. Er det ikke det de sier? Jeg vet ikke helt om jeg tror på det, jeg føler egentlig mye er det samme som i 2015. Men jeg ser at mange prøver, mange setter seg nyttårsforsetter eller mål de ønsker å oppnå. Kanskje akkurat du har gjort dette, og allerede er godt i gang? Jeg har skrevet ned 4 stykk, men jeg tar de ikke så høytidelig. Jeg har vell allerede feilet ganske sterkt på å kutte ned på sjokolade, haha! Men jeg fortviler ikke, i morgen har jeg en ny mulighet til å prøve på ny.

large-23

Ellers så har egentlig ganske mye skjedd siden sist. Jeg storkoste meg i Thailand før vi reiste hjem. Spiste mye god mat og fikk en ganske god brunfarge. Når vi kom hjem så var det jo lillejulaften, julaften og hele romjulen. Her ble tiden min brukt på familiemiddag etter familiemiddag og film etter film. Så kom nyttår, jeg er jo egentlig ikke så stor fan av raketter og slik bråk, men det ble en fin dag for det om ❤

2016 startet, og januar måned er nesten allerede over. Kulden og snøen har kommet for fullt, og jeg har både stått på skøyter, drukket kakao og bygget snømann og snølykt. Jeg hadde også store planer om å gå å ake i morgen, men i natt har det regnet så nå er snøen nesten borte 😦

large-24

Mye kjekt har skjedd i januar, og alt har blitt godt dokumentert i dagboka mi. Jeg har nemlig fått meg en ny! Jeg hadde min forrgje i over 3 og et halvt år, så å plutselig begynne på en ny var litt stusselig haha 😛 Det er en merkelig følelse å glede seg så mye over noe så lite, men jeg elsker den. Det er vell derfor jeg nesten ikke deler tankene mine her lengre heller, for jeg vil at de skal være mer personlige og private i år. Derfor har jeg snart tenkt til å slette denne siden tror jeg, og stenge tankene mine ned i den lille fargerike boken min. Jeg gleder meg til å ta den med på enda flere eventyr i år. Jeg har på følelsen etter denne supre måneden her at 2016, det blir mitt år.

large-25

Jeg har så mye jeg gleder meg til. Min attende fødselsdag. Min første sydentur uten foreldre. Konserter. Enda flere utenlandsturer. Fullføre kurset mitt på NKI. Ta lappen. Trene til halvmarraton, og mye mer.

Nei dere, dette blir bra 🙂

xx

Advertisements

Oppsummering

Hei 😀

I skrivende stund sitter jeg ute på terrassen og nyter en herlig stille morgen. Klokken er litt over åtte, og det er nå den beste temperaturen er! 28-29 grader er perfekt! Den klamme luften kommer ikke før om en time eller to. Da kommer også den enorme heten, men det er bare deilig det altså! Ingenting er bedre enn å kunne gå å ta seg en dukkert når heten blir for vill ❤

12319602_737251739738053_599860034_n

Ellers er pakkekalenderene mine  nettopp åpnet, og frokosten inntatt (7up og en pose chips, hehe). Bikinien er tatt på, solkremen holder på å tørke, og jeg venter på at mamma skal våkne. Jeg er blitt så ekstremt solbrent her nede at hele dagen i går ble tilbrakt under en parasoll. Dette skjer faktisk aldri, at jeg sitter i skyggen, men hele huden min boblet og var rødere enn en hummer. I dag er litt av fargen gått fra rødt til brunt, så håper jeg resten også forandrer seg snart. Det er uansett ikke så galt å gå rundt med en rød nese nå i juletider #rudolf :P. Når jeg først nevner juletider så må jeg bare vise dere ett julekort jeg kjøpte! Vi hadde nettopp landet, også gikk vi og handlet litt nødvendigheter. Det var når jeg skulle til kassen at jeg så dette kortet her, og jeg ble helt i ekstase. Hvor søtt er ikke dette her!? 12348450_737251943071366_835308506_n.jpg

Det er det jeg gjør her nede ser dere, kjøper julekort, og annet vræl. Som disse tingene her. Foreldrene mine sa det var det styggeste de noen gang hadde sett, og da måtte jeg bare kjøpe det. De er allerede hengt på veskene mine, og solbrillene gir jo så mye bedre beskyttelse enn de du kjøper i Norge 😀12366528_737251816404712_1122153928_n

Maten her er forresten gull verdt. I går spiste jeg stekt komle, haha er jeg den eneste nordmannen som reiser til Thailand for å spise komle? Det er så sykt godt, jeg lever seriøst for den komla der. Stekt komle, bacon og poteter NAM!12358152_737251929738034_895667319_n

Ellers føler jeg meg enda ekstremt jetlagget. Er det i det hele tatt mulig?! HAHA, 6 dager har det gått, og jeg er enda helt ødelagt. Det har vært mange søvnløse netter for å si det slik. Jeg har vell måttet gå fra middagen en eller to ganger bare for å kunne komme tilbake på hotellet og legge meg i 8-9 tiden. Det er så gale! Dette er i tillegg etter å ha ligget på stranden og duppet hele dagen, og en lur før middag! Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bruke hele oppholdet mitt her nede på å sove, men må man så må man 😛 12348318_737251846404709_993919205_n

Nei dere, nå må jeg vekke moren min så vi får dratt på stranden! Håper dere sover godt!:D

xx

En rotete perfeksjonist

En rotete perfeksjonist, det er det jeg er. Hvis jeg skulle beskrive meg selv så ville det være de to ordene jeg brukte. To ord som ikke skulle fått lov å stå sammen, to ord som gir meg et kaotisk liv.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne å forklare dette, og om jeg i det hele tatt får det til. Jeg forstår det ikke helt selv en gang, så det er så vanskelig å sette ord på det. Jeg skal prøve å forklare så godt jeg bare kan.

Rommet mitt er som regel veldig rotete. Stuen min er som regel veldig rotete. Alt jeg tar i blir til et eneste stort rot. Rot, rot, rot. Men oppi alt dette kaoset så har jeg et system. Jeg blir ikke fornøyd hvis ikke systemet mitt er akkurat slik som jeg vil ha det. Jeg kan få tvangstanker helt til det blir rett. Andre ser rot, jeg ser organisert kaos.

Jeg hater skole, jeg later som jeg ikke bryr meg. Jeg dropper dager med lekser, jeg tar alt i store skippertak. Andre tror jeg tar store snarveier, jeg vet at jeg ikke gjør det. Jeg gjør det skikkelig, så skikkelig at det begynner å bli latterlig. Når jeg får en respons på arbeidet jeg gjør å jeg bare får en femmer blir jeg irritert. Perfeksjonisten inni meg vil skrike. Andre jobber seg ihjel for å få samme karakter som jeg egentlig bare bruker en dag på. De blir super fornøyd, jeg blir skuffet.

large-20

Utseende mitt er så kaos som du får det. Jeg bryr meg fint lite, men samtidig så utrolig mye. Jeg gidder nesten aldri å sminke meg. Jeg orker ikke å bruke tiden min på å få falske vipper og negler. Jeg gidder ikke å farge håret mitt, kjøpe selvbruning og nappe bryna. Jeg går mye heller med håret i en alt for stor og sløv skitten dult. Jeg går i joggeklær og sover heller en ekstra halvtime i stedet for å gjøre meg klar. Jeg er et kaos, men et perfeksjonistisk kaos. Jeg blir gal hvis det bustete håret mitt ikke er akkurat så bustete som jeg vil ha det. Hvis ikke joggebuksa gir meg akkurat den rumpa jeg jobber for å få.

Jeg vet ikke om dette gir noen mening for dere, eller om jeg bare høres gal ut. Jeg høres sikkert gal ut, hahaha. Uansett, det jeg vil frem til er at alt rundt meg som regel ser ut som et kaos, men for meg er det ikke det. Jeg er en kaotisk person med en indre perfeksjonist som aldri blir fornøyd. Jeg vil lære meg å gi litt mer faen. Jeg vil bli slik som den kaotiske siden av meg fremstår. Jeg vil slippe å bry meg om kaoset mitt ikke er perfekt. Jeg vil bli fornøyd med den forbanna femmeren, eller rett og slett skjerpe meg, og levere sekser arbeid. Jeg vil slutte å bry meg. Jeg vil bare leve like kaotisk som jeg gjør nå, bare uten den indre stemmen.

xx

Når den dårlige samvittigheten kommer snikende

Hei dere.

Det er kveld, eller natt er det vell. Jeg sitter i sengen min. Ullpjamasen er på, og føttene er tukket godt under dyna. Himmel på jord av Kurt Nilsen durer i ørene, og jeg nyter at julen snart er rundt hjørnet. Julemusikken er på, julepynten begynner å komme på plass, og med den kommer den dårlige samvittigheten.

Den kommer alltid snikende når jeg minst vil det. Hver kveld når jeg egentlig skal sove. Den dårlige samvittigheten ovenfor Gud.

Jeg vil ikke si jeg «glemmer» Gud eller troen min, for det blir feil. Jeg ber daglig, ofte mange ganger til dagen. Men jeg har liksom lagt det litt på hyllen. Bibelen min har stått urørt så lenge at jeg snart kan tørke støv av den. Spillelisten min som er sprekkfull av gode, fine lovsanger er heller ikke blitt hørt på…

large-4

En kommentar jeg fikk i dag var den klassiske «You need Jesus». Jeg ble helt satt ut, og fikk en skikkelig stor klump i magen. For selv om det var ment som tull så innså jeg at ja, jeg trenger Jesus. Jeg trenger han så utrolig mye. Jeg innser faktisk ikke hvor mye jeg trenger han før om kvelden når tankene blir så dype, og jeg så sårbar. Jeg trenger han, så hvorfor tar jeg meg ikke tid? Hvorfor sitter jeg heller her å blogger, enn å plukke opp Bibelen, og lese meg noen vers?

Hvordan kan jeg gå rundt å si at jeg gleder meg så ekstremt mye til jul, og så ikke ta meg tid til han julen handler om? Jeg føler meg som en hykler, og det er ikke en god følelse.

large-19

Jeg har lovet meg selv å ta meg mer tid når jeg reiser nå. Helst før, kanskje i morgen tidlig. For all del, det er ikke krise at jeg ikke har lest i Bibelen og hørt på lovsang, det er ikke det. Det er bare at jeg føler meg så bra når jeg gjør det, jeg føler meg så hel. Når jeg kan få en slik følelse av å gjøre noe, så burde jeg jo gjøre det?

Og dere? Bare et lite tips, hvis dere føler dere litt triste en dag så bør dere søke på : «Father’s love letter» på youtube. Hvis ikke det gir dere en gladfølelse så vet ikke jeg ❤

Uansett, nå skrur jeg av pcen, tar julemusikken enda litt høyere og lukker øynene.

xx

Stressende dager

Hei dere!

I dag er det 12 dager til jeg reiser. 12 dager til jeg får sol og varme. 12 dager!

Jeg sitter her å tenker på hvor stusselig det kommer til å være å ligge på stranden med julemusikk i ørene. Hvor spesielt det kommer til å være å ta med seg pakkekalenderen min til et annet kontinent. Hvor annerledes det kommer til å være å sitte i bikini å se på jul i Blåfjell.

Jeg klager for all del ikke altså. Jeg gleder meg halvt i hjel. Vi skal bo i favorittbyen min, på favoritthotellet mitt. Det er bare ikke helt det jeg er vandt til. Normalt sett så tenker jeg på advent som en tid der jeg er med alle de jeg er glad i.

Jeg har så mye jeg må gjøre før jeg reiser. Jeg har så mange gjøremål, så mye jeg MÅ komme i havn med. I tillegg til dette har jeg så mange jeg vil se en siste gang før jeg er borte i tre uker. Jeg vil ha tid til dem jeg ikke ser igjen før neste år, og de jeg rett og slett bare ikke kan få nok av. Jeg er heldig. Jeg har så utrolige folk rundt meg. Det er derfor jeg stresser. Jeg må fordele energien min utover gjøremål og venner, ikke bare venner. Det er her jeg ofte gjør litt feil. Jeg greier ikke å balansere det. Jeg kjenner meg allerede super utbrent etter de to siste veldig innholdsrike månedene. Det skal bli sååå godt med ferie!

Nei neste uke dere, da skal jeg være så produktiv! Jeg skal ha på alarm klokken 10 hver dag! Ingen mer slumring til halv ett. (dette sier jeg hver uke, men nå mener jeg det 😛 ) Jeg skal sette meg ned å planlegge litt hvordan jeg skal gjøre det, for denne gang skal jeg greie det!

Gleder meg til å dele bilder med dere fra en solfylt strand! 😉

xx

Musikk

Musikk. Ett ord. Tusen følelser. Musikk. Ett ord. Hundrevis av minner. Musikk. Ett ord. Mange tårer. Musikk. Ett ord. Endeløse smil. Musikk.

Jeg har den siste tiden vært veldig fasinert av musikk. Da snakker jeg ikke om noter og toner og så videre, men effekten musikken har på humøret ditt. Jeg var aldri den jenta som spilte i korps. Jeg skjønner ikke hvordan jeg fikk 5 i musikk på ungdomsskolen. Jeg har aldri kunnet en note. Aldri kunnet spille et eneste instrument, ikke en gang triangel. Jeg har ikke sangstemme, men jeg liker å synge. Jeg har ikke et snev av peiling på de grunnleggende kunnskapene innen musikk.

large-15

Men selv om jeg ikke har peiling på slike ting, så har jeg peiling. Jeg ser at musikk er viktig. Ja ikke bare viktig, men også nyttig og nødvendig. Jeg tror et liv uten musikk må være dødskjedelig. Ingenting å danse til. Ingenting å lytte til. Ingenting å synge til.

Musikk er så viktig. Det får så mange til å føle seg bra. Det gir mennesker selvtillit, og en mening. Mange har så ekstremt mye talent. De får dele talentet sitt gjennom musikken. De får dele kunsten sin.

large-16

Ja for musikk er virkelig kunst. Bare kunst kan vekke så mange følelser i deg på så liten tid. Jeg tar meg selv i å gråte av musikk. Den kan være så trist. Melodien eller tekstene kan være så fulle av dybde og følelser. De kan være så triste, men samtidig så fine. Jeg tar meg selv i å le av en artig sangtekst. Jeg tar meg selv i å danse til en rask og rytmisk melodi. Jeg tar meg selv i å tappe med foten til sangene. Jeg tar meg selv i å smile, smile så mye at det gjør vondt, av favorittsangen min.

Er det ikke merkelig? Hvordan en melodi eller en tekst kan påvirke oss så mye? Og hvordan den kan påvirke folk forskjellig. Jo jeg synes det er merkelig, men også så utrolig kult! Hvordan en sang kan få tusen bilder til å fly gjennom deg. Hvordan en sang kan grave opp mange gamle minner som du hadde glemt ut. Hvordan du kan kjenne lukten av gresset den gangen dere rullet ned bakken. Hvordan du kan huske hvor kald føttene dine var den gangen dere gikk tur i skogen. Eller hvilke klær du hadde på deg. Det er så utrolig kult! Jeg har ikke en gang ord. Musikk bringer frem minner som jeg trodde jeg hadde glemt.

Jeg elsker det.

xx