Sammensveising

Det er merkelig hvor nærme vi kan være med noen. Hvor tett vi kan vokse sammen. Hvor tett vi kan vokse sammen, men hvor lett det kan gå andre veien også. Hvor enkelt det er å vokse fra hverandre. Hvor raskt det skjer, av og til uten at vi får det med oss. Plutselig en dag er skaden skjedd, og det er ingenting igjen å fikse.

Jeg elsker hvor tett vi to har vokst. Jeg elsker hvordan vi har forandret oss, til det bedre. Jeg liker at du vet når du skal og ikke skal si noe. Jeg liker at jeg greier å gi deg pusterom når du er sur. Jeg liker at vi tar tid til hverandre, men ikke for mye. Ikke for mye og ikke for lite, men akkurat passe. Jeg liker at noen dager kan vi snakke fra vi står opp til vi legger oss, mens andre ganger ingenting. Det er en fin ting vi ikke gjorde før. Vi lot ikke oss selv savne den andre. Det var så mye enklere å tilbringe alt for mye tid i lag. VI trenger å savne hverandre. Det har gjort oss sterkere, så mye sterkere.

large-12

Men det var en gang jeg så annerledes på historien vår. Jeg så ikke noe lyspunkt, og forsto ikke hvordan vi skulle greie å fikse det. Jeg så ikke hvordan vi en gang kunne se på hverandre uten å se hele fortiden vår. Uten å se alt det dumme vi hadde gjort. Vi vokste så langt i fra hverandre. Det virket som om det ikke var noe igjen som var verdt å kjempe for. Ingenting. Men det var det altså. Vi kjemper enda. Det er ikke alltid lett å la fortid være fortid. Så lenge du er glad i personen burde det være nok, men av og til er det ikke det. Heldigvis var det nok denne gang.

large-11

xx

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s